Jeg er blitt litt lat...

Ett spor til har jeg gått denne uka, ellers har jeg ligget i bilen eller i senga eller rett og slett under bordet. Halvvegs i sporet ble Kari riktig så ergerlig på meg, jeg fikk faktisk kjeft og når kjærringa er på det humøret er det jo best å gjøre som hun sier - ja og da blir hun jo glad igjen heldigvis!

Kari sier at det var hell i uhell at jeg kutta meg i tåa rett før vi dro oppover til Hemsedal - ja for hun er jo som kjent litt lat! Forstår dere sammenhengen? Jepp, hun kunne gå ute og drive med tøyposegreier hele dagen og så slappe av resten av dagen uten å springe rundt på tur med meg.

Hun har hatt med sykkelen oppover men det er først i dag vi har brukt den. Tåa mi er selvfølgelig ikke helt bra ennå og det gjør litt vondt å trå på skarpe steiner og sånt. Det vil jo ta tid før den blir superduper igjen, men det gikk greit å springe ved siden av sykkelen uten at den ble så veldig mye verre!
I morgen skal jeg på treningssamling, meg og BC-kompisene mine!!

Fjelltur!

Endelig var det min tur til å få gjøre noe også!

Kari sier at tåa mi begynner å se mye bedre ut og dermed fikk jeg være med på fjelltur med tre andre hunder og deres eiere! Det var nemlig fridag på tøyposekurset som Kari og Ida går på.

I går fikk jeg også gjøre litt, et feltsøk - noe jeg ikke har gjort siden vi var på konkurranse første helga i april. Og jeg gjorde en kjempeinnsats - i alle fall med tanke på at det er lenge siden...

Et spor fikk jeg også, det gikk vel sådær, Kari var som vanlig ikke helt fornøyd med antall pinner, men det er da ikke noe nytt!

Ikke noe spor i dag heller

Men i morgen, da er har hun ikke noe valg, hun har lovet - legge spor, padle, gå spor. Høres fint ut det!

Eneste problemet nå er at jeg har kutta meg i tåa, aj, aj, aj. Bandasje og sokk, går jo nesten ikke an å trå på, blir jo skikkelig invalid av sånt. Kari sier jeg kan skylde meg selv siden jeg absolutt må svømme inne i sivet....

Vi har nemlig vært på en lang paldletur i dag, mellom 2 og 2.5 kilometer, og jeg måtte selvfølgelig svømme litt inne i sivet - jada, det straffa seg, HRMPFH! Men at Kari absolutt måtte bade bare et par tre meter fra land - i den gjørma inne i sivet skjønte jeg ikke - med skoa på til og med.....

Noen som tror...

..at kjærringa har lagt spor til meg de siste dagene?

Helt riktig, det har hun IKKE.

Lat vil jeg si, hun skylder på ryggen - jeg er alt for sterk sier hun....

Fryktelig kjedelige turer i svært så sakte tempo er det jeg har gjort, ja og så litt svømming igjen da. Det er jo kult, Monica padler og Kari dupper åra litt forsiktig - nevnte jeg at hun er lat?

Nok en helg som vedheng

Begynner å bli litt lei av det altså, kjøre bil i mange timer bare for å gå et par morgenturer på et nytt sted før vi igjen kjører bil i mange timer for å komme hjem igjen. Jeg har altså tilbrakt det meste av tiden med å ligge der og se på turister, hunder og hester to hele dager til ende. Forresten klarte Kari å få lurt inn en liten svært så kjapp sykkeltur lørdag kveld, det var litt deilig da!

Men heldigvis ble det andre boller i dag! Men det tar sin tid, ryggen til kjærringa er nemlig helt kæs igjen. Uff, det der må være dårlig avel altså! I dag har jeg både trena lydighet og spor - da hun endelig kom seg opp i rett. Først litt lydighet, men etter kort tid åpna himmelen seg så det ble ikke mer enn 10 minutter - men jeg er jo ikke storforlangende så det rekker for min del! Så fikk jeg gå spor, men uff det var vanskelig! Det hadde nemlig regna nesten helt bort og i tillegg gikk det en hel liten familie og rusla rundt i sporet mitt. Men vi kom oss til enden, kjærringa og jeg - kanskje ikke med alle pinner, men du verden, noen hadde vi da! Vi har liksom ferie nå, og Kari har lovet at jeg skal få trene litt - vi får nå se hvordan det blir med den saken!

Ida, ja Ida er faktisk litt sliten i dag - hun ligger inne i buret sitt og sover dypt og inderlig, en sånn kjedelig helg for meg er tydeligvis slitsomt for henne!

Full pakke

Jepp, helt utrolig! Vi trena først lydighet, jeg oppførte meg vel sånn som Kari kan forvente siden vi ikke akkurat har vært mest aktive på dette området i år. Men kravene har ikke endra seg så mye, jeg må stoppe fort og det er jo ikke min sterke side. Jeg får ikke gå for fort og ikke for sakte på fremadsending osv. osv.

Etter lydigheta dro vi hjem og Kari plukka fram sykkelen fra kjelleren, det kule med den sykkelturen var at vi stoppa opp og gikk spor underveis! Full pakke altså - eller forresten søke dingser fikk jeg ikke gjøre, og det er flere måneder siden vi gjorde sist, skjerping Kari!!

Hverdag hver dag

Min lyriske eier er borte....

Ingen lyrikk i dag heller - aja, baja!

Hvor ble det av min lyriske eier?

Nå har vi vært ute og gått spor igjen, ja jeg ofra meg i grunnen veldig for det var varmt! Jeg traska og gikk men da jeg endelig fant pinnen sto liksom ikke jublelen i taket akkurat, jeg forstår ingen ting jeg - for, eh...... det var vel bare...... eh, en...... pinne......

Min lyriske eier

Dette var da helt voldsomt, jeg som trodde vi skulle ha sommerferie ennå litt til. Men neida, nå er jeg akkurat kommet inn fra et spor - bare et kort ett på jordet altså, men alikevel, ett spor! Takk og lov at hun liker varmen like dårlig som meg, for ellers hadde jeg blitt redd - tror nok at hun drøyer litt med mere spor, vi er veldig svette begge to akkurat nå! Men, altså, spor på jordet og hun var helt lyrisk der hun hang bak i lina. Ikke vet jeg hvorfor, jeg rusla jo bare avgårde i et litt bedagelig tempo, det var jo trykkende varmt og ingen grunn til å forhaste seg - pinner hadde hun lagt ut også! Sporet var lett det! Kari kan ikke forstå hvorfor jeg viser fram sånne positive adferder så fryktelig skjelden, nesten som å lure henne sier hun. Men sånne treige greier er da ikke min greie, jeg vil at det skal gå fort, fort, fort, så får hun bare henge på - vi har tydeligvis ikke helt samme mening om dette. Men i kveld er hun altså lyrisk - da blir det vel mat i kveld også!

Noen som savner meg?

Jeg har det helt fint, ingen fare! Bader, bader og bader, i går var vi jammen i meg på Tunevannet og svømte hele to ganger. Til og med kjærringa hoppa i!

Men, hun begynner å bli en smule desperat nå tror jeg, påmeldinga til NM er nemlig sendt...... Men hun er tydeligvis (og heldigvis) ikke desperat nok til at vi altså har kommet i gang med trening ennå. Og HALLO, det er jo hele sju uker til vi skal til Voss - så dårlig er jeg vel ikke at det skulle være noe problem eller? Nei, la oss bade og sole oss, jeg orker i alle fall ikke å gå spor i denne stekende varmen! Og om jeg ikke tar helt feil blir det fort nok både kaldt og vått og da kan vi jo til nød ta en tur i skogen igjen.