Lykke!

Emma ha akkurat gått årets siste spor, det første og eneste på to måneder - for en lykke!!

Fin-fin avslutning på sesongen :-)

Årets siste stevne for Emma var jordespor i Sarpsborg og det gikk riktig så bra. Med rett vei og alle pinner i sporet samt alle fire apporter i feltet måtte det nesten bli en bra sum. Endelig!! Jeg har jo ikke akkurat vært bortskjemt med full pott på spor, vi mister som regel minst en pinne og/eller har bakspor.. Emma gjorde også en fin-fin lydighet, men reiste seg nok en gang da jeg gikk i fra med tungapporten - en gang er ingen gang, to ganger er en vane... Pytt samme, nå er sesongen over og jeg som hadde mer eller mindre planer om å gi meg med bruksen må jo bare fortsette. Med to greie stevner i rundering i høst får vi vel prøve å karre til oss en grei sum til neste år også - det hadde jo vært artig å være med på NM i rundering en gang igjen. I sporet er vi allerede godt kvalifisert - så om ingen ting uforutsett hender blir det vel Fosen-tur på oss i august... 

Fra i fjor sommer (tror jeg...) - visst ser vi proffe ut :-)

Skudd eller ikke skudd...

...debatten går tydeligvis heftig på FB og i brukshundmiljøet. Helt ærlig, jeg bryr meg ikke så mye om det er skudd eller ikke, jeg har jakthunder og de bør tåle skudd liksom - men jeg blir litt provosert av enkelte argumenter...

Argumentene for å fjerne skuddene går på at det vil øke rekrutteringen fordi det er så mange hunder som er skuddredde og ikke kan starte i brukshunprogrammet. Og det påstås at dette er hunder uten store mentale brister som fungerer godt i hverdagen.

Herlig tenker jeg, da fjerner vi skuddene og får mange flere startende i bruks - for også jeg syntes det er supert om vi kan øke rekrutteringen!

Meeen, er det så enkelt?

Jeg tror nemlig at om vi i steden fjærner både fremadsending og kryp samt korter ned på både spor og rundering vil vi få veldig mange flere startende!!

Men nei, de som er i mot skudd er ikke ute etter å forandre programmet, bare å "fjerne et moment i fellesdekken". Det argumenteres med at vi alle har samme utgangspunkt når vi starter innlæringen av fremadsending eller en hvilken som helst annen øvelse, men når det gjelder fellesdekk med skudd er det tydeligvis annerledes.

Men altså, om hundene dette gjelder er uten mentale brister, hva er det da som gjør at fellesdekk med skudd er annerledes enn f.eks. fremadsending?

Jeg tror nemlig at en skuddredd hund er en hund med flere mentale brister enn bare skuddredsel, det er en hund som også har problemer med visse deler av hverdagen og helt klart ikke en hund som egner seg for brukshundprogrammet. For om det bare er fellesdekk med skudd og ikke de mentale bristene som er problemet må det vel nødvendigvis ha noe med innlæringen å gjøre - altså på lik linje med f.eks. en fremadsending...

Jeg tror at 90% av de hundene som viser redsel i forbindelse med fellsedekk med skudd er lært skuddredde! Altså, de har samme utgangspunkt som alle oss andre når de starter innlæringen, men gjør feil underveis i hundens utvikling og trening som gjør at hunden blir berørt i situasjonen! Nå er det jo ikke noen hemmelighet at visse raser har dårligere forutsetninger enn andre, men det gjelder jo for alle andre øvelser i brukshundprogrammet også!!

Og etter Nordisk da?

Joda, tre konkurranser på to helger + en jaktprøve med Ida. Nå skal det bli godt med "ferie"!!
Emma fikk en kjempefin sum i Nannestad - med en pinne borte i sporet og en apport i manko på feltet var det godt å kunne gå en fin lydighet! Det ble både cert og seier og vi er kvalifisert for neste års NM!

Denne helga skulle vi ut og gjøre saker vi ikke kan så veldig bra - nemlig runderingskonkurranser. Og ikke bare en, men to! Det ble en opplevlse, for det er nemlig ikke lett å få hunden dit man har tenkt seg når det går en dommer bak og setter minus i boka hver gang man ikke får det helt til. Lørdag ble det 8.5 i karakter og søndag klina vi til med en 9'er. Og det hele ble en bekreftelse på mine mistanker, kult! Jeg har gått og spekulert på hvordan jeg skulle løse det når hun ikke gikk som jeg hadde tenkt. Korrigere og ta neddraget eller la henne gå og risikere at det ble mer og mer "slurv" etter hvert. Lørdag lot jeg henne gå, søndag tok jeg henne inn og forklarte at nå gjør vi som jeg sier. Det funka jammen i meg :-)

Lørdag gikk hun en fin-fin lydighet og vi vant med 573 poeng og et cert. Søndag missa vi hele to apporter i feltet og jeg dreit meg vel ut på lydigheta, alikevel ble det en andre plass med 553 poeng og nok et cert.

Lørdag ble Dag og Varg nr. 2 og søndag vant de - første og andre plassen til treningsgruppa vår begge dager denne helga!

Måtte ta en titt i boka til gyldenpelsen min for å se litt på cert-statistikken - fytti, Emma har 36 starter i klasse A og har hele 21 cert! Nå ble jeg faktisk litt imponert :-)

Bronse Nordisk Mesterskap 2011

For oss var denne helga ren bonus, hadde jo ingen forhåpninger om å komme med til Nordisk i år - men sånn kan det gå, vinner man NM er man kvalifisert. Ren bonus altså!
Lørdag morgen starta med strålende vær og et bedrøvelig felt fra Emma - uff, det var skikkelig dårlig og vi fikk bare 5, altså 40 poeng borte i løpet av de første 5 minuttene av NoM! Ut i skogen for å gå spor og det var litt så som så kan jeg love. Et oppsøk der hun virkelig valgte rett vei - herlig!! Og sporet, ja det gikk hun faktisk ganske så bra - men så var det de berømte pinnene da! Takket være at den gyldene fare gikk så bra spor (nesten helt sånn som jeg vil at hun skal gå) var det mulig for meg å gå bak og plukke pinner - det ble faktisk hele 4-3 til meg... Jeg kan love at man ikke er særlig fornøyd etter en sånn prestasjon, og etter dag en lå vi på en 7. plass :-( For våre treningskompiser hadde det gått bedre, Ingar og Olli leda i spor og Monica og Izi lå på en 2. plass i rundering - herlig! Søndag starta med tett tåke og bitte litt regn i lufta, det var lydighet først for vår del. Utrolig kjedelig lydighet i Nordisk! Først fellesdekk, så starter det hele med 20 meter rett innkalling fra ligg, fri ved fot, stå og ligg under marsj og til slutt apportering av en sånn DIGER, teit treapport (som jeg ikke klarer å kaste mer enn 5-6 meter). Emma var ikke helt på nett, og det kjentes ikke så bra å gå der ute, totalt var det mulig å få 80 poeng og vi klarte bare 72. Så var det ut i skogen for å gå spor igjen, og i det Emma var på vei til å snu på oppsøket ble vi ropt tilbake - det var surt!!! Sporet gikk hun som dagen før, forholdsvis nøyaktig og med et tempo som jeg liker - og denne gangen plukka hun mange pinner også, herlig, herlig!!
Etter lydigheta visste vi at Ingar ville vinne uansett hva alle andre gjorde om han og Olli bare gjorde jobben sin - og jeg kan bare forestille meg hans følelser da Olli plukka sluttpinnen den dagen! Så fantastisk herlig, og så velfortjent!
For egen del var jeg jo som nevnt ikke så veldig fornøyd med frøken gul - og jeg kan love at overraskelsen var stor da det viste seg at vi i løpet av søndagen hadde klatra noen plasser oppover. 

Det ble bronse - juhu :-))

Og med en 1. og 3. plass til Norge ble det selvfølgelig også lagseier!!

Monica og Izi gjorde også en kjempejobb på søndagen - det holdt helt inn og de ble Nordiske Mestere i rundering. Og med Kim sin flotte bronse ble det også lagseier til Norge i rundering! 1000-takk alle sammen for en supertrivelig helg i flotte omgivelser der borte i Sverige!! Begge bildene er det Anne Lise Nes som har tatt -takk for at jeg får bruke dem!

Norgesmester!

Etter seks dager på fjellet med mine og Karis gode venner og treningskompiser, 

 

samt noen dager hjemme med litt trening hver dag, dro vi til Klepp i helga. 

 Og resultatet, ja det ble i grunnen ganske så bra for de gode vennene!

Heldagstrening!

Det er jammen ikke ofte, men i går hadde vi en sånn! Vi starta med rundering, så gikk vi spor og mista en hel drøss med pinner, en innkalling og et par-tre fremadsendinger og helt til slutt ble det jammen i meg trim i det våte element også. En superduper dag, helt etter min smak, hilsen Emma