Lykke!

Emma ha akkurat gått årets siste spor, det første og eneste på to måneder - for en lykke!!

Fin-fin avslutning på sesongen :-)

Årets siste stevne for Emma var jordespor i Sarpsborg og det gikk riktig så bra. Med rett vei og alle pinner i sporet samt alle fire apporter i feltet måtte det nesten bli en bra sum. Endelig!! Jeg har jo ikke akkurat vært bortskjemt med full pott på spor, vi mister som regel minst en pinne og/eller har bakspor.. Emma gjorde også en fin-fin lydighet, men reiste seg nok en gang da jeg gikk i fra med tungapporten - en gang er ingen gang, to ganger er en vane... Pytt samme, nå er sesongen over og jeg som hadde mer eller mindre planer om å gi meg med bruksen må jo bare fortsette. Med to greie stevner i rundering i høst får vi vel prøve å karre til oss en grei sum til neste år også - det hadde jo vært artig å være med på NM i rundering en gang igjen. I sporet er vi allerede godt kvalifisert - så om ingen ting uforutsett hender blir det vel Fosen-tur på oss i august... 

Fra i fjor sommer (tror jeg...) - visst ser vi proffe ut :-)

Skudd eller ikke skudd...

...debatten går tydeligvis heftig på FB og i brukshundmiljøet. Helt ærlig, jeg bryr meg ikke så mye om det er skudd eller ikke, jeg har jakthunder og de bør tåle skudd liksom - men jeg blir litt provosert av enkelte argumenter...

Argumentene for å fjerne skuddene går på at det vil øke rekrutteringen fordi det er så mange hunder som er skuddredde og ikke kan starte i brukshunprogrammet. Og det påstås at dette er hunder uten store mentale brister som fungerer godt i hverdagen.

Herlig tenker jeg, da fjerner vi skuddene og får mange flere startende i bruks - for også jeg syntes det er supert om vi kan øke rekrutteringen!

Meeen, er det så enkelt?

Jeg tror nemlig at om vi i steden fjærner både fremadsending og kryp samt korter ned på både spor og rundering vil vi få veldig mange flere startende!!

Men nei, de som er i mot skudd er ikke ute etter å forandre programmet, bare å "fjerne et moment i fellesdekken". Det argumenteres med at vi alle har samme utgangspunkt når vi starter innlæringen av fremadsending eller en hvilken som helst annen øvelse, men når det gjelder fellesdekk med skudd er det tydeligvis annerledes.

Men altså, om hundene dette gjelder er uten mentale brister, hva er det da som gjør at fellesdekk med skudd er annerledes enn f.eks. fremadsending?

Jeg tror nemlig at en skuddredd hund er en hund med flere mentale brister enn bare skuddredsel, det er en hund som også har problemer med visse deler av hverdagen og helt klart ikke en hund som egner seg for brukshundprogrammet. For om det bare er fellesdekk med skudd og ikke de mentale bristene som er problemet må det vel nødvendigvis ha noe med innlæringen å gjøre - altså på lik linje med f.eks. en fremadsending...

Jeg tror at 90% av de hundene som viser redsel i forbindelse med fellsedekk med skudd er lært skuddredde! Altså, de har samme utgangspunkt som alle oss andre når de starter innlæringen, men gjør feil underveis i hundens utvikling og trening som gjør at hunden blir berørt i situasjonen! Nå er det jo ikke noen hemmelighet at visse raser har dårligere forutsetninger enn andre, men det gjelder jo for alle andre øvelser i brukshundprogrammet også!!

Og etter Nordisk da?

Joda, tre konkurranser på to helger + en jaktprøve med Ida. Nå skal det bli godt med "ferie"!!
Emma fikk en kjempefin sum i Nannestad - med en pinne borte i sporet og en apport i manko på feltet var det godt å kunne gå en fin lydighet! Det ble både cert og seier og vi er kvalifisert for neste års NM!

Denne helga skulle vi ut og gjøre saker vi ikke kan så veldig bra - nemlig runderingskonkurranser. Og ikke bare en, men to! Det ble en opplevlse, for det er nemlig ikke lett å få hunden dit man har tenkt seg når det går en dommer bak og setter minus i boka hver gang man ikke får det helt til. Lørdag ble det 8.5 i karakter og søndag klina vi til med en 9'er. Og det hele ble en bekreftelse på mine mistanker, kult! Jeg har gått og spekulert på hvordan jeg skulle løse det når hun ikke gikk som jeg hadde tenkt. Korrigere og ta neddraget eller la henne gå og risikere at det ble mer og mer "slurv" etter hvert. Lørdag lot jeg henne gå, søndag tok jeg henne inn og forklarte at nå gjør vi som jeg sier. Det funka jammen i meg :-)

Lørdag gikk hun en fin-fin lydighet og vi vant med 573 poeng og et cert. Søndag missa vi hele to apporter i feltet og jeg dreit meg vel ut på lydigheta, alikevel ble det en andre plass med 553 poeng og nok et cert.

Lørdag ble Dag og Varg nr. 2 og søndag vant de - første og andre plassen til treningsgruppa vår begge dager denne helga!

Måtte ta en titt i boka til gyldenpelsen min for å se litt på cert-statistikken - fytti, Emma har 36 starter i klasse A og har hele 21 cert! Nå ble jeg faktisk litt imponert :-)

Bronse Nordisk Mesterskap 2011

For oss var denne helga ren bonus, hadde jo ingen forhåpninger om å komme med til Nordisk i år - men sånn kan det gå, vinner man NM er man kvalifisert. Ren bonus altså!
Lørdag morgen starta med strålende vær og et bedrøvelig felt fra Emma - uff, det var skikkelig dårlig og vi fikk bare 5, altså 40 poeng borte i løpet av de første 5 minuttene av NoM! Ut i skogen for å gå spor og det var litt så som så kan jeg love. Et oppsøk der hun virkelig valgte rett vei - herlig!! Og sporet, ja det gikk hun faktisk ganske så bra - men så var det de berømte pinnene da! Takket være at den gyldene fare gikk så bra spor (nesten helt sånn som jeg vil at hun skal gå) var det mulig for meg å gå bak og plukke pinner - det ble faktisk hele 4-3 til meg... Jeg kan love at man ikke er særlig fornøyd etter en sånn prestasjon, og etter dag en lå vi på en 7. plass :-( For våre treningskompiser hadde det gått bedre, Ingar og Olli leda i spor og Monica og Izi lå på en 2. plass i rundering - herlig! Søndag starta med tett tåke og bitte litt regn i lufta, det var lydighet først for vår del. Utrolig kjedelig lydighet i Nordisk! Først fellesdekk, så starter det hele med 20 meter rett innkalling fra ligg, fri ved fot, stå og ligg under marsj og til slutt apportering av en sånn DIGER, teit treapport (som jeg ikke klarer å kaste mer enn 5-6 meter). Emma var ikke helt på nett, og det kjentes ikke så bra å gå der ute, totalt var det mulig å få 80 poeng og vi klarte bare 72. Så var det ut i skogen for å gå spor igjen, og i det Emma var på vei til å snu på oppsøket ble vi ropt tilbake - det var surt!!! Sporet gikk hun som dagen før, forholdsvis nøyaktig og med et tempo som jeg liker - og denne gangen plukka hun mange pinner også, herlig, herlig!!
Etter lydigheta visste vi at Ingar ville vinne uansett hva alle andre gjorde om han og Olli bare gjorde jobben sin - og jeg kan bare forestille meg hans følelser da Olli plukka sluttpinnen den dagen! Så fantastisk herlig, og så velfortjent!
For egen del var jeg jo som nevnt ikke så veldig fornøyd med frøken gul - og jeg kan love at overraskelsen var stor da det viste seg at vi i løpet av søndagen hadde klatra noen plasser oppover. 

Det ble bronse - juhu :-))

Og med en 1. og 3. plass til Norge ble det selvfølgelig også lagseier!!

Monica og Izi gjorde også en kjempejobb på søndagen - det holdt helt inn og de ble Nordiske Mestere i rundering. Og med Kim sin flotte bronse ble det også lagseier til Norge i rundering! 1000-takk alle sammen for en supertrivelig helg i flotte omgivelser der borte i Sverige!! Begge bildene er det Anne Lise Nes som har tatt -takk for at jeg får bruke dem!

Norgesmester!

Etter seks dager på fjellet med mine og Karis gode venner og treningskompiser, 

 

samt noen dager hjemme med litt trening hver dag, dro vi til Klepp i helga. 

 Og resultatet, ja det ble i grunnen ganske så bra for de gode vennene!

Heldagstrening!

Det er jammen ikke ofte, men i går hadde vi en sånn! Vi starta med rundering, så gikk vi spor og mista en hel drøss med pinner, en innkalling og et par-tre fremadsendinger og helt til slutt ble det jammen i meg trim i det våte element også. En superduper dag, helt etter min smak, hilsen Emma

Oj da...

... jeg får kjeft for at jeg ikke oppdtaterer bloggen, hallo, jeg har ikke stemmerett i dette huset!!!
Siden sist?
Tja, starta i Sarpsborg uten særlig mange pinner og ikke akkurat noe poeng å skryte av. Og denne uka har vi faktisk vært i aksjon hele to ganger, herlig!!
På torsdag var det kveldsstevne her i Særp og siden sporet gikk til venstre ble det selvfølgelig bakspor. Et langt spor 1.95 på GPS fikk vi fortalt, men det gikk så det susa og Kari var ganske fornøyd med meg. Meeeeen, den ene pinnen jeg overlot til henne tok hun selvfølgelig ikke med.... Ble sliten av det der og grusbaner er ikke min sterke side, men det ble 567 poeng og ingen over.

I dag har vi vært i Kongsberg, og i dag gikk sporet til høyre :-) Like langt spor og jeg fikk slite litt mer enn på torsdag, men heller ikke i dag tok Kari med den ene pinnen jeg overlot til henne, drittkjærring! I dag var hun ikke fornøyd med meg på feltet heller, jeg fant tre veldig kjapt men den fjerde var jeg ikke kær om finne gett. Grusbane i dag også, og jeg blir litt slækk av å gå så lange spor jeg - er jo absolutt ikke vant til det! Og fytti for en stige de har i Kongsberg, skikkelig ekkel! Men 573 poeng og heller ingen over denne gangen.

Nå blir det ikke mer konkurranser sier Kari, vi har tre summer og skulle det bli aktuellt så rekker nok det til NM.

Hei og hopp hilsen gylenpelsen.

Vi skal konkurrere i helga!

Men det har ikke hjulpet det minste på treningsmotivasjonen - tror jeg må gå en konkurranse eller to først og virkelig se at det ikke lønner seg å ikke trene. Meeeen, om jeg lar to konkurranser gå adundas er det jo litt sent å prøve å kvalifisere seg til årets NM... Joda, vi har gått en fire-fem spor - men den snuppa mi hadde nok behøvd et par til. Og oppsøk har vi visst glemt å trene... Lydighet trena vi forrige uke, jada, tror vi har vært igjennom alle øvelsene et par ganger siden i fjor høst og det er jo ikke dårlig. Og ikke kan jeg skylle på tiden heller - jeg er jo faktisk hjemme forholdsvis tidlig hver eneste dag, myser med valpene, mosjonerer frøken gul, myser med valpene og bare er. Og nå f.eks., nå kunne jeg ha vært ute og trena litt - men nå er bilen kaputt og jeg kommer ingen vei... Det aller værste er vel at når jeg tenker etter så var jeg rimelig misfornøyd med meg selv i fjor - da trena jeg heller ikke særlig mye med frøken gul og det ble jo ikek særlig mye poeng å skryte av...

Vi har valper!

Eller, det er vel egentlig Ida som har dem, men både Oskar og jeg følger nøye med!

Om det var noen...

...som trodde det skulle bli litt trening fram i mot kurset - så kan jeg trøste med at det ble det så visst ikke! Ikke tror jeg det blir så mye de nærmeste dagene heller, Kari sier det ikke er verken vær eller føreforhold til det. Men jeg vet at hun faktisk har fått litt lyst, og det er positivt!! Bildene er det Nina som var så grei å knipse av oss!!

Vi skal på kurs...

...neste helg, det tror jeg blir bra! For det er vel sånn at man bør trene litt før man skal på kurs eller?

Jeg tror nemlig ikke Kari har den ringeste aning om hva hun skal prøve å få hjelp til under kurset, jeg er jo såååå fantastisk god liksom - ja for det må vel være det som er grunnen? Ups, nå kommer kjærringa og jeg får ikke bruke PC'en mer i dag....

Juhu!

Er visst ikke jeg som er i sentrum for bildene om dagen, men det hender jeg sniker meg med jeg også!

Vi har hatt besøk et par dager

Etter uker...

..med ski, ski og bare ski var det utrolig kult å gå spor!!

1. juledag...

...og klar for nye eventyr! Eller, det blir vel det samme vanlige som vi har holdt på med de siste tre ukene - men hva gjør vel det, bare det blir aktivitet! I går, på selveste julaften, måtte jeg nemlig bli hjemme fra skitur. På lille julaften hadde jeg klart å få noe skikkelig ekkelt i halsen og siden jeg prøvde etter beste evne å få ut dette ekle var Kari overbevist om at jeg var syyyyyk. Så mens jeg lå frisk som en fisk hjemme og varma meg framfor ovnen var Kari og Ida på skitur i strålende sol og 17 minus...

Sykkelen er...

... skifta ut med ski her hos oss! Vi har allrede tilbakelagt fem mil og fler tror jeg det skal det bli - om ikke kveldens mildvær setter en effektiv stopper for all aktivitet da...

Noe sier meg...

...at jeg ikke er helt god på dette med blogging om dagen. Det er liksom ikke helt min greie! Meeeeen, her kommer en liten rask oppdatering.

Helga etter klubbmesterskapet i lydighet var vi på sporstevne i Sarpsborg HK, jeg fikk også være med og gjorde som vanlig mitt aller beste - at det kanskje ikke er så veldig bra er jo en annen ting. Det hele starta med spor, og ja, det er bare å erkjenne at jeg ikke helt vet fram og bak på dissa spora - men takk og lov får vi være med så lenge jeg i alle fall finner sporet. Og denne gangen gikk det riktig så bra, jeg fant alle pinnene helt selv - og det var jammen i meg mange! Visste ikke at det skulle være så mange på en konkurranse jeg... Etter sporet var det klart for min galnsøvelse - den vi aldri trener på men som jeg hørte Kari mumle noe om at vi kanskje bør. Altså, feltsøket, litt vanskelig var det, men alle fire fikk vi inn og litt trekk for at jeg smaker litt ekstra på dingsene og for at jeg sjekker ut hvor de andre hundene har vært også! Vi avslutta det hele med lydighet i øsende pøsende regn, gikk ganske så bra i følge Kari, men hun ergrer seg over små detaljer - 5'er på krypen er IKKE godkjent i følge henne... Vi har jo likom ligget i hardtrening den siste måneden fram til det sporstevnet og siden jeg vant over de andre syntes jeg kjærringa bør være litt fornøyd i alle fall :)

De siste ukene da? Jo, jeg har faktisk vært ute og trena rundering både to og fire ganger! Men tro nå ikke at det har foregått i lyset, neida, det er jeg som er lyset når vi trener. Det betyr at Kari har full oversikt over hvor jeg befinner meg og hva jeg gjør - og det er ikke alltid at vi er helt enige om hvordan det runderingsgreine skal foregå. Når jeg tar fram mine gode retrieveregenskaper blir det feil! Jeg trodde vi gjorde dette for å finne folk, og for å finne folk er det naturlig å bruke vinden? Men nei, se den skal jeg ikke bry meg om - dette er en ren lydighetsøvelse sier Kari! OK, da forstår jeg at vi kanskje ikke helt er på samme nett!!

Litt sånne vanlige lydighetsgreier driver vi med omtrent en gang i uka også, like vanskelig som den lydighetsrunderinga - men det vanker mye pølser i sånne anledniger og det kan jeg jo like!

Ha en superduper mørketid, hjemme hos oss fyrer Kari i ovnen og jeg ligger nære, nære, nære og nyyyyter!!

Superhund for en dag!

Kari er ganske fornøyd med meg i kveld altså, vi har nemlig vært på klubbmesterskap i lydighet - jepp, dere leste riktig, i lydighet. Hallo, når trena vi det sist? Nei si det, det kan verken Kari eller jeg huske faktisk! Ikke så merkelig at jeg ikke helt fikk til et par saker da egentlig. Øvelsene var en blanding av klasse III og Elite - felles sitt, felles dekk med enkelt nedligg og oppsitt, fvf, manekeng, innkalling, rutesending ala kl. III, metall over hinder, neseprøve ala kl. III og avstand. Jeg klina til med supre poeng på alt utenom manekengen der jeg bomma et moment og avstand der jeg ble litt usikker i det øvelsen var over. 293.5 poeng av 320, nr. 2 i klassen og beste retriever. Og Kari er skikkelig overraksa og imponert over meg - det er hun jo ikke så ofte så dette får jeg hvile litt på faktisk.

Ellers har det gått litt i rykk og napp når det gjelder brukstreninga mi i det siste, jeg har gått noen spor og trena litt brukslydighet - men helt fornøyd er hun ikke den kjærringa, det er liksom mer vanlig for å si det sånn! Hun har ikke helt troa på at vi skal bli like bra igjen som vi engang var...

Men hjalp det?

Ja altså å være godt forberedt? Nopp, hun var ikke fornøyd med meg denne gangen heller! Hun forsøkte til og med å gi meg bort! Men jeg skal si deg at pipa fikk en annen låt da den heldige mottakeren bare sa JA!

Selv syntes jeg at jeg gjorde en glimrende jobb, alle apprter på feltet! - og det var det bare superfelthunden Saga og jeg som gjorde! Ok sporoppsøket fiksa jeg ikke helt, det var vanskelig syntes jeg og det endte med feil vei. Sporet hadde jeg full kontroll på - og det er det som er feilen sier Kari! Pinner? Nei spar meg for det evige maset om pinner - jeg stengte av den kanalen og gikk på som vanlig! Syntes faktisk jeg fant pinner hele tiden jeg - og visst var det fler enn forrige helg! Hadde bare Kari gjort samme jobben som forrige helg hadde vi hatt med alle nemlig!

Lydigheta gikk knallfint syntes jeg, nå husker jeg jo hva jeg skal gjøre og gjør det - resultat, Kari ikke fornøyd. Vanskelig det der altså! Hun sa til og med at nå gidder jeg ikke mer og dermed fikk vi ikke gjort ferdig resten... Hallo, vi hadde jo opp til flere saker vi skulle gjort der ute på banen før vi var ferdige!

Gjett om det ble en runde med spor og lydighet i går da? Selvfølgelig, den sære kjærringa gir seg ikke så lett - selv om hun tydeligvis har veldig lyst nå. Jeg tror kanskje ikke det ville blitt noen flere starter på oss om det ikke var for at neste sporstevne skal gå her i Sarpsborg...