mandag 13. juli 2009

Nok en helg som vedheng

Begynner å bli litt lei av det altså, kjøre bil i mange timer bare for å gå et par morgenturer på et nytt sted før vi igjen kjører bil i mange timer for å komme hjem igjen. Jeg har altså tilbrakt det meste av tiden med å ligge der og se på turister, hunder og hester to hele dager til ende. Forresten klarte Kari å få lurt inn en liten svært så kjapp sykkeltur lørdag kveld, det var litt deilig da!

Men heldigvis ble det andre boller i dag! Men det tar sin tid, ryggen til kjærringa er nemlig helt kæs igjen. Uff, det der må være dårlig avel altså! I dag har jeg både trena lydighet og spor - da hun endelig kom seg opp i rett. Først litt lydighet, men etter kort tid åpna himmelen seg så det ble ikke mer enn 10 minutter - men jeg er jo ikke storforlangende så det rekker for min del! Så fikk jeg gå spor, men uff det var vanskelig! Det hadde nemlig regna nesten helt bort og i tillegg gikk det en hel liten familie og rusla rundt i sporet mitt. Men vi kom oss til enden, kjærringa og jeg - kanskje ikke med alle pinner, men du verden, noen hadde vi da! Vi har liksom ferie nå, og Kari har lovet at jeg skal få trene litt - vi får nå se hvordan det blir med den saken!

Ida, ja Ida er faktisk litt sliten i dag - hun ligger inne i buret sitt og sover dypt og inderlig, en sånn kjedelig helg for meg er tydeligvis slitsomt for henne!

onsdag 8. juli 2009

Full pakke


Jepp, helt utrolig! Vi trena først lydighet, jeg oppførte meg vel sånn som Kari kan forvente siden vi ikke akkurat har vært mest aktive på dette området i år. Men kravene har ikke endra seg så mye, jeg må stoppe fort og det er jo ikke min sterke side. Jeg får ikke gå for fort og ikke for sakte på fremadsending osv. osv.

Etter lydigheta dro vi hjem og Kari plukka fram sykkelen fra kjelleren, det kule med den sykkelturen var at vi stoppa opp og gikk spor underveis! Full pakke altså - eller forresten søke dingser fikk jeg ikke gjøre, og det er flere måneder siden vi gjorde sist, skjerping Kari!!

søndag 5. juli 2009

Min lyriske eier er borte....


Ingen lyrikk i dag heller - aja, baja!

lørdag 4. juli 2009

Hvor ble det av min lyriske eier?


Nå har vi vært ute og gått spor igjen, ja jeg ofra meg i grunnen veldig for det var varmt! Jeg traska og gikk men da jeg endelig fant pinnen sto liksom ikke jublelen i taket akkurat, jeg forstår ingen ting jeg - for, eh...... det var vel bare...... eh, en...... pinne......

torsdag 2. juli 2009

Min lyriske eier


Dette var da helt voldsomt, jeg som trodde vi skulle ha sommerferie ennå litt til. Men neida, nå er jeg akkurat kommet inn fra et spor - bare et kort ett på jordet altså, men alikevel, ett spor! Takk og lov at hun liker varmen like dårlig som meg, for ellers hadde jeg blitt redd - tror nok at hun drøyer litt med mere spor, vi er veldig svette begge to akkurat nå! Men, altså, spor på jordet og hun var helt lyrisk der hun hang bak i lina. Ikke vet jeg hvorfor, jeg rusla jo bare avgårde i et litt bedagelig tempo, det var jo trykkende varmt og ingen grunn til å forhaste seg - pinner hadde hun lagt ut også! Sporet var lett det! Kari kan ikke forstå hvorfor jeg viser fram sånne positive adferder så fryktelig skjelden, nesten som å lure henne sier hun. Men sånne treige greier er da ikke min greie, jeg vil at det skal gå fort, fort, fort, så får hun bare henge på - vi har tydeligvis ikke helt samme mening om dette. Men i kveld er hun altså lyrisk - da blir det vel mat i kveld også!

Noen som savner meg?


Jeg har det helt fint, ingen fare! Bader, bader og bader, i går var vi jammen i meg på Tunevannet og svømte hele to ganger. Til og med kjærringa hoppa i!


Men, hun begynner å bli en smule desperat nå tror jeg, påmeldinga til NM er nemlig sendt...... Men hun er tydeligvis (og heldigvis) ikke desperat nok til at vi altså har kommet i gang med trening ennå. Og HALLO, det er jo hele sju uker til vi skal til Voss - så dårlig er jeg vel ikke at det skulle være noe problem eller? Nei, la oss bade og sole oss, jeg orker i alle fall ikke å gå spor i denne stekende varmen! Og om jeg ikke tar helt feil blir det fort nok både kaldt og vått og da kan vi jo til nød ta en tur i skogen igjen.