En uke på Myking

For en uke, Kari har kjørt meg hardt, jeg har trena spor og lydighet hver dag, rundert hele fire ganger, trena et par felt og i tillegg har jeg jammen i meg måttet springe fire kilometer ved siden av sykkelen noen av dagene også. Puh, jeg er helt uuutslitt jeg!
Vi kjørte i gang litt forsiktig på søndag, bare spor, lydighet og sykkeltur. Kari var vel ikke helt misfornøyd med sporet, men lydigheta var ikke all verden – men alt kan da ikke gå som på skinner heller eller?
På mandag var det fullt kjør, rundering, spor, lydighet, felt og sykkel. Wow, jeg ble sliten! Runderinga, ja den gikk vel ganske så bra – men så har jeg jo ikke akkurat fått de store utfordringene ennå. Sporet gikk ikke så aller verst det heller - det er nemlig veldig lett å gå spor der oppe! Lydigheta, tja noe bedre enn på søndagen men bra var det ikke. Feltet, vel Kari var ikke helt fornøyd med det…. Men på sykkeltur skikka jeg meg bra altså!
Tirsdagen var det på’n igjen! Rundering, aj, aj, aj, hva har de funnet på nå da? Det vrimla liksom ikke akkurat med folk i skogen. Og da blir det fort litt mer styr og strev altså! Sporet, ja jeg slepa rundt på kjerringa som sprang bak og ropte ”rolig” hele tiden – hei hvor det går, og det er ikke akkurat noe Kari liker…. Så ble jeg kvalm ut på dagen, spydde litt også. Men lydighet skulle vi tydeligvis trene unasett så jeg hang med så godt jeg kunne – men det var ikke bra altså, jeg vet jo det selv også. Da vi til sist skulle sykle tilbake til hytta måtte jeg stoppe et par ganger og spy på veien….
Onsdag var jeg fit for fight igjen og da var det turdag, vi la av gårde i fint driv men ble møtt av litt drittvær og da var de ikke sene om å snu de tobeinte, jeg kunne gått lengre jeg altså! Da vi hadde sovet litt etter turen var tydeligvis trening igjen – først tre lydighetsøvelser som gikk sånn rimelig greit, så felt og det var vanskelig felt det! Kort, kort gress er vel bare løpsstrekke eller? Nopp, Kari mente noe annet så der måtte jeg jammen i meg skjerpe meg litt, men vi fikk det til – i fellesskap! Til slutt skulle vi ut og gå spor – de tobeinte hadde tydeligvis lagt spor uten at jeg fikk det med meg, åtte timer hadde det ligget i skogen og tørka bort, hallo? Men det gikk jammen i meg mye bedre enn det kjærringa hadde trodd, dermed la de likegodt ut et spor til – og det skulle vi altså ta dagen etter. Over 14 timer fikk det ligge, at det gikk glimrende er vel å ta i litt vel mye, men vi fiksa det alle sammen! Jeg fikk ennå ett spor på torsdag, men det ble tydeligvis litt vel mye rør – vi skylder på sauene! Og siden det ikke gikk så bra ble det jammen i meg ennå ett spor denne dagen, og nå skikka jeg meg helt suverent og fikk til og med med meg alle pinnene – det er mange måneder siden sist! Selvfølgelig ble det også lydighet på torsdag og jeg kan vel bare si at Kari mener vi er langt fra noen NM form…. Forresten var vi ute på en litt lengre sykkeltur også på torsdag.
Fredag ble det spor i saueterreng og Kari hadde vel aldri trodd at jeg skulle fikse det – men der tok hun skammelig feil, jeg har ikke sett henne så glad etter et spor på aldri så lenge. Litt rundering senere på dagen ble det også, men der har jeg ikke så stort talent altså. Jeg blir ingen stjerne kan jeg love! Vi avslutt selvfølgelig også fredags kvelden med tre lydighetsøvelser og en kort sykkeltur tilbake til hytta.
Lørdag morgen ble det nok en gang rundering, ikke det helt store denne dagen heller, men hva gjør vel det? Spor ble det også, og jeg gikk vel sånn passe ok etter Karis smak – men det var noen skikkelig godlukter der ute i skogen som jeg bare måtte sjekke opp…..
Etter dette var det tydeligvis nok for Kari (og meg!) så vi satte nesa hjemover, og her slapper vi av etter beste evne alle tre!! Jeg tror jeg har trena mer den siste uka enn det jeg har gjort til sammen i hele år – og det sier vel mest om hvor lite jeg har trena i år, det skal bli litt deilig når Kari begynner å jobbe igjen!