Høyre!

I dag var jeg med om noe merkelig, da jeg gikk sporoppsøk i dag sa Kari bra! Jeg gjorde jo bare som jeg har gjort de ørten siste gangene, gikk til høyre, og for en gang skyld var hun fornøyd med det! Har sagt det før og sier det igjen, dette skjønner jeg ingen ting av!

Det var nesten mørkt før vi fikk gått sporet i dag, og det var lett, lett, lett! Og enda så hang Kari bak og skrek rolig hele tiden. Jeg fatter ikke hvorfor jeg skal ta det så rolig når det er så enkelt? Pinner, joda, det ble noen av dem også, men da jeg forsøkte med levende vildt takka kjærringa nei - hun vil tydeligvis heller ha pinner? Om hun så gjerne vil ha pinner er det jo dumt å legge dem ute på jordet da!!