Må bare...

...innrømme at jeg ikke i min villeste fatasi hadde forestilt meg at Kari skulle sprette ut av senga da klokka ringte i dag - men det gjorde hun, nesten i alle fall. Klokka 0702 var hun ute av huset! Da hun kom inn igjen bar det ut på sykkeltur, bare den helt korteste runden vår, men siden Ida var med gikk det litt fortere enn når bare Kari og jeg er ute på tur...

Vel hjemme igjen inntok hun frokosten og fjasa litt på fjesboka før vi skulle gå spor. Jeg gikk til høyre i dag også - men i dag var DET feil! Den første delen av sporet gikk i skyggen og det var fortsatt frost på bakken, der fant jeg en pinne også. Men resten av sporet lå i sola og da hadde jeg mer enn nok med å holde sporet, og siden Kari var svært så ubehjelpelig med pinnene - ja så ble det ingen flere pinner....

Resten av dagen har Kari spadd og røra i møkka - bokstavlig talt! Og da pappaen hennes endelig forlot åstedet gikk vi en mikroskopisk tur i skogen og jeg fikk lete dingser igjen. Litt vanskelig var det, den første gikk lett, så sleit jeg med de to neste før jeg plukka inn de tre siste i en fei. Moro med feltsøk altså!! Ny dag, nye muligheter i morgen!